torsdag 29. april 2010

Gjentakelser

Foto:  Andy Sacks/Getty Images

Har du vært bevisst opplevelsen av at enkelte ganger, når man legger merke til noe spesielt, fortsetter du å se/oppleve samme sak/fenomen gjentatte ganger?
Et banalt eksempel er: legger du merke til en spesiell type bil, fortsetter du å se flere biler av samme type gjentatte ganger innen en begrenset tidsperiode. Som om verden er full av nettopp denne biltypen, som du aldri har lagt bevisst merke til før. Samme sak kan overføres på mange typer ting og fenomener.

I dag har jeg festet tanken på å være til stede i det livet som er nærmest hjertet mitt, nærmest de verdier jeg ønsker å fylle mitt liv med.
Det begynte med en artikkel jeg leste i et blad jeg kjøpte på vei om bord i flyet i dag morges. Historien var om Janicke som reiste til Afrika og fant sin lykke i naturen, dyrene og folkene der. Jaget etter det materialistiske uten aldri å bli fornøyd, ble etter hvert ikke forenlig med hennes grunnleggende livsform. Menneskets behov er altså dypest sett mer enn bare det materielle.
Her var og en kortversjon av tre kvinners historie om å gå for drømmen og finne den, - hva og hvordan
.
I SAS-magasinet i stollommen foran meg, fant jeg en liten artikkel om Green T House, Beijings vakreste badehus. Stedet hvor du kan hvile ut i vakre omgivelser med ypperste behandlinger etter gammel kinesisk tradisjon, behandlinger som setter hele kroppen i en tilstand av totalt velvære, - og sjelen/sinnet med …. til den tidløse tilstanden av intens bevisst tilstedeværelse i nået.

Til lunch traff jeg skjønne Linda, en tidligere kollega av meg som jeg ikke har sett på lenge. Samtaleemne? ”Det gode liv”. Selvsagt. En tankeutveksling om det å være seg bevisst på å bruke tiden riktig, å ha kontroll på at vi må eie vår tid og selv styre våre liv. Vi må mestre tilstedeværelse i eget liv for å kunne være gode medvandrere med mennesker som krysser våre veier. Det handler om å være til stede for hverandre.

Vi hadde tilmålt tid for møtet. Men, på veien tilbake til Stavanger, kjøpte jeg boka Linda anbefalte meg så varmt: ”Det er du lever” av Eckhart Tolle. Jeg har startet å lese og ser frem til resten. TAKK kjære Linda for tipset, og takk kjære Linda for et hyggelig møte med litt tid for den gode samtalen.

På gjensyn!

tirsdag 27. april 2010

Positive innskudd

Fotokilde:  NASA

Enkelte dager kommer da jeg må si til meg selv at jeg trenger mer energi. Det er viktig å være bevisst på å holde fokus på det positive, fylle hjernen med gode tanker. Det hjelper med affirmasjoner i slike stunder. Noen gode affirmasjoner er for eksempel:

• Hva som enn hender, takler jeg deg
• Jeg setter i gang, og jeg stoler på det
• Livskvaliteten min beror på meg selv
• Jeg tar imot kjærlighet overalt hvor jeg går
• Jeg vil gjøre positive innskudd i menneskers liv

Når situasjoner oppstår, når dagene kan kjennes utfordrende med feil fortegn, da anbefaler jeg å si til deg selv: Jeg trenger mer positiv energi.
Det er faktisk sant at den bølgelengden man innstiller tanken på, den fører oss inn på det sporet vi ønsker. Det vil si at det jeg tenker, det ”ønsker” jeg også.  Pass derfor på at det er ønsket ditt du innstiller på.

Jeg ønsker selvsagt å gå i et spor med positivt fortegn. Det kan være arbeidskrevende å stille inn på rett kanal. Men, artig å se hva det fører til. Bare prøv!

søndag 25. april 2010

Golf er bra


Sesongens første golfrunde for meg fant sted i dag. Jeg startet med avslappede skuldre og tenkte at runden måtte betraktes som en prøve- og oppvarmingsrunde. Været var forholdsvis greit, overskyet, 12 grader og noe vind.Ingen høysommerdag, men helt ok likevel. Banene er heller ikke grønne som vi ønsker å ha dem. Men, alt er greit nok så lenge det er mulig å spille innenfor en minimumsgrense for kvalitet.

Å spille golf kan anbefales. Det er herlig å være ute i frisk luft, høre fuglekvitter eller andre av naturens ymse lyder. Det kan til og med være mulig å lytte til stillheten. Og vi kan lytte til hverandre. Vi går i vakker natur. Vi kan kjenne på fellesskapet. Det er rom for kvalitetstid sammen: samtale, humor, glede og fysiske utfordringer. Ønsker jeg å konkurrere, gjør jeg det, henholdvis med mine medspillere eller med meg selv eller begge deler. Ønsker jeg bare å spille for å spille uten å notere poeng, er det også helt i orden.

Det gjør også godt for kroppen. Vi beveger oss, går masse og svinger køllene. Faktisk er det ganske mange muskler som brukes i løpet av en golfrunde.

Jeg fullførte dagens runde med poeng, flere enn jeg hadde forestilt meg. Det motiverer for våren og sommeren. Satser på masse kvalitetstid denne sesongen.

Har du tenkt på å spille golf? Bli med da vel!

lørdag 24. april 2010

Grip dagen - Idag er den din



Hurtigruta har et supert utsagn til ettertanke i en av sine reklamer. Jeg siterer: Når er egentlig "en gang i livet"? Er det ikke nå? Eller snart!

Første gang jeg så denne reklamefilmen på TV, traff dette utsagnet blink hos meg. Hurtigrutas formål er å markedsføre reiser med sine skip, men utsagnet er ganske dypt og kan absolutt overføres til livet generelt. Hvorfor skal vi utsette det vi kan gjøre nå til senere/en annen gang? Vi lever som om vi disponerer tiden ubegrenset fremover. Men gjør vi det?  Det er vi lever.

Å planlegge er en aktivitet som kan være morsom, interessant og meningsfylt. Å ha en plan kan være en god følelse. Jeg er av den oppfatning at planer driver oss fremover.
Å drømme er også et gode. Å ha noe å drømme om og ønske seg er en viktig del av det å være et helt menneske. Jeg er av den oppfatning at også drømmer en drivkrefter i livet vårt. Men, det må ikke bli med det.

Noen drømmer skal være mål for oss. Målene når vi gjennom planlegging og påfølgende gjennomføring. Og gjennomføringen skal vi ikke utsette unødvendig. Jeg vil gripe muligheten og gjøre det , ikke senere, for senere, når er egentlig det?

God tur!

fredag 23. april 2010

Den gode samtalen - III

Stundom treffer man mennesker som vi kommer på nett med umiddelbart, selv ved aller første møte.

Jeg hadde en slik opplevelse denne uken. En tidlig morgen, på Sola flyplass, satte jeg meg ned for å vente på en jeg skulle i møte med. En nydelig pensjonistdame fra Haugesund satt ved sidebordet. Hun henvendte seg til meg med et vakkert smil og en sjelden varm utstråling. ”Skal du reise langt du da?” spurte hun meg, med glimt i øyet. Jeg måtte si, som sant var, at jeg ikke skulle reise men bare vente på noen.

Det kunne blitt med det svaret. Egentlig var min plan å benytte ventetiden til å lese gjennom noen dokumenter før møtet. Men, en slik vakker og vennlig kvinne kan man ikke avfeie med et kort og høflig svar. Jeg spurte derfor hvor hun skulle reise. ”Til London”, svarer hun med et smil om munnen. ”Men, jeg vet jo ikke om vi kommer oss dit.” Temaet var satt: utfordringene med askeskyen. Jeg fant det naturlig å fortelle at jeg hadde vært en hårsbredd fra å bli sittende fast i New York noen dager tidligere. Da fikk jeg hele reiseruten hennes. Hun og mannen skulle ikke ”bare” til London. Det var første stopp på veien videre til New York med Queen Mary fra Southampton.

Vi fikk en lang utveksling av tanker om reisutfordringer, reisegleder, reiseopplevelser og reise-erfaringer – og litt om livet generelt, med et positivt fortegn.

Etterpå tenker jeg at jeg gjorde rett i å samtale med denne skjønne kvinnen fra Haugesund en morgenstund på Sola flyplass. Verdien av denne samtalen var langt høyere enn fagdokumentene jeg skulle lese. Møtet gikk nemlig utmerket likevel. - Jeg kunne ta farvel med mitt nye bekjentskap. Ønsket dem god tur og sa: Det ordner seg, dere kommer til London.

”Takk skal du ha, det er hyggelig at du sier”, var svaret. Jeg forlot dem. De kom til London, tror jeg.

Min dag ble god, fordi den startet med et møte med denne flotte damen. Var det en tilfeldighet? Jeg tror ikke det. Derfor gjenstår det å si: TAKK skjønne kvinne for Den gode samtalen!

tirsdag 20. april 2010

Verdifull uansett


Fotokilde:  Dagsavisen

Fra tid til annen får jeg ”vandremail” og noen av disse har et godt innhold og poeng. I dag fikk jeg en slik som jeg ønsker å dele med flere:

En velkjent taler startet et av sine seminarer med å holde opp en 100-kroners seddel. Med 200 tilhørere i salen spurte han: Hvem vil ha denne seddelen? Flere rakk opp hånden.

Han fortsatte: Jeg vil gi denne seddelen til noen, men først vil jeg gjøre noe med den. Han krøllet seddelen sammen til en kule. Så spurte han: er det fremdeles noen som vil ha den? Og flere rakk hånden i været igjen.

Så tok han seddelen, la den på gulvet og tråkket den ned i det skitne gulvet. Seddelen var nå både skrukkete og skitten. -er det fremdeles noen som vil ha den? Spurte han, og flere hender i salen gikk i været.

Mine gode venner, sa taleren, i dag har dere lært en verdifull lekse. Uansett hva jeg gjør med denne seddelen, er det noen som vil ha den. Det er fordi dere vet at verdien av den er uforandret selv om den er både skitten og skrukkete.
Mange ganger i våre liv blir vi ”krøllet sammen”, eller tråkket ned i skitten, på grunn av avgjørelser som blir tatt og omstendigheter som dukker opp. Vi føler oss kanskje verdiløse.
Men uansett hva som hender, vil du aldri miste din verdi!

Du er spesiell, glem aldri det!!
La aldri gårsdagens skuffelser overskygge morgendagens drømmer.

mandag 19. april 2010

Smil


En svale gjør ingen sommer, - sier ordtaket.  Jeg snur litt på det og sier:  Ett smil kan fylle ditt hjerte med en sommerbris.

Et smil koster så lite men gir desto mer.  Det sies at når vi smiler, bruker vi langt færre muskler enn når vi er sinte/sure.  Det er altså - bokstavelig talt - lettere å smile enn å være misfornøyd.

Jeg har hørt at de første to til fire minuttene er utslagsgivende for hvilket inntrykk vi danner oss til personer vi møter for første gang.
Skulle jeg overføre dette til mitt første møte med New York/USA, kunne det vært kritisk for mine subjektive opplevelser av landet vi kom til - "mulighetenes land" - som vi ynder å kalle det.

De aller fleste av oss er vel kjent med at det er strenge sikkerhetskontroller for å komme inn til USA.  Dette var jeg forberedt på.  Men jeg var ikke forberedt på at det ikke var tegn til litt velvilje, service og en positiv velkomstgest fra vertene våre.  Normalt er det hyggelig å få besøk, i alle fall så lenge gjestene har positive intensjoner med visitten.

Rett nok skal de ta oppgavene sine seriøst de som sitter i imigrasjonskontrollen.  Jeg kan likevel ikke se at det er noen motsetning mellom alvor og det å kunne gi et lite vennlig smil og si "velkommen på besøk til oss".  I alle fall så lenge man er kvalitetssikret og godkjent som verdig besøkende til landet.  Ett lite smil hadde gitt oss en mye bedre start og gitt oss en mer behagelig forventning til oppholdet.

Dagene i New York ble bra likevel, og vi takker for dagene.  Men, hvis jeg skal få gi et lite tips til "velkomstkomiteene" på de forskjellige flyplassene i Statene, så er det:  Ikke vær kostbare på å gi et lite smil.  Dere har ikke noe å tape på det.  Gevinsten er bare positiv.

"Smil - og verden smiler tilbake til deg."
Det er kraft i et smil.  Det er varme i et smil.  Et smil avvepner.  Det smitter og gjør mye positivt med alle som kommer i berøring med det.

"Smile.  It may be the ray of sunshine that someone needs in an otherwise stormy day."

søndag 18. april 2010

Askepott


Vi har tatt i bruk et velbrukt eventyr-navn og lagt en ny mening inn i det. Askepott.

De fleste av oss forbinder dette med positive følelser. Mange ganger og i forskjellige varianter har vi hørt/sett eventyret om Askepott og levd oss inn i historien om den gode søsteren som vant både prinsen og halve kongeriket.



Det nye meningsinnholdet er neppe like positivt ladet. Tenk, at lille Island kan forårsake så store endringer i planene våre med påfølgende positive eller utfordrende konsekvenser. Bokstavelig talt over natta ble millioner av mennesker i hele verden rammet av vulkanutbruddet langt nord på kloden. Ringvirkningene brer seg til de ytterste ”verdenshjørner”, ikke nødvendigvis direkte av askeskyen det er farlig å fly igjennom, men fordi vi reiser på kryss og tvers mellom verdensdelene, ofte med Europa som knutepunkt.

Jeg tenker det er unødvendig å si at vi er glad for at vi kom oss hjem på onsdag. Ett reelt alternativ var nemlig retur med flyet fra New York påfølgende dag av den vi dro. Slik ble det heldigvis ikke. For en lykke!



Jeg velger å tro at flyvalget var riktig for oss. Hadde vi visst hva som lå foran oss, hadde vi kanskje heller ikke tatt sjansen på å reise i det hele tatt. Godt at vi ikke vet alltid hva som skal skje. Vi kunne glede oss over dagene i New York, helt uvitende om hva som skulle skje bare få timer etter at vi hadde landet trygt på Sola. Vi var en hårsbredd fra å kunne blitt sittende støkk i New York på ubestemt tid, for neste flygning ble kansellert. Noen hadde sikkert gledet seg over det. For oss passet det ikke med et lenger opphold nå.

For oss gikk det bra. Mange er dessverre berørt med uante konsekvenser. Alle utfordringer er ikke like enkle å takle. Men vi ser i alle fall at kreativiteten aktiviseres og gir seg uttrykk i mange og varierte løsninger. Jeg tror at dette har gitt de utroligste erfaringer, til og med mye artig. Så er det også slik at i motgang vokser vi. Derfor tror jeg at historien vil vise at også denne hendelsen bidrar til ny kunnskap og nye oppfinnelser til det beste for oss.

Jeg håper og har forventninger til at vi med tiden kan si: Som i eventyret, så også i denne saken. En lykkelig ende.

onsdag 14. april 2010

En natt med SAS


Da var besøket vårt i New York over. Jeg er litt forvirret med hva som er igår og hva som er idag. Men, i alle fall, take off fra Newark var atten NY-tid og midnatt norsk tid, altså litt 13. og litt 14. april.

Nå er vi tilbake hjemme i Stavanger og kan si: Takk for oss, New York.
Flere tanker fra oppholdet kommer etterhvert.

Nå er jeg opptatt av å si TAKK til SAS enda en gang for en upåklagelig tur hjem. Samme ruta tilbake som vi reiste bort. Vi følte oss velkommen fra vi kom ombord og til vi gikk i land.

Jeg ønsker også å sende en ekstra takk for den hjelpsomhet og omsorg dere viste da en av oss ble dårlig og trengte en annen service enn det som er normalt. Dere stilte opp og ga et godt "håndslag" til henne som ikke hadde det så godt. Hun sender nok en egen takk direkte til dere når hun er kommet til hektene igjen.

"Vi takker forat dere valgte SAS og Star Alliance. Håper dere har hatt en hyggelig tur med oss og at vi ser dere snart ombord igjen."

Jotakk, dere kan regne med at jeg er tilbake om ikke så altfor lenge.



tirsdag 13. april 2010

Ingen helt ordinær turist - kanskje?


Fotograf: Monica Reindal

Frihetsgudinnen var landemerket for våre forfedres første møte med det "forjettede land". På Ellis Island gikk de i land. Her måtte de registrere seg for videre innreisetillatelse. Det har nok utspilt seg diverse følelsesladde scener her.
Idag ligger stedet som et minnesmerke over fortiden. over alle de menneskene som kom hit for å søke en god framtid for seg og sin familie. Disse er det faktisk som har vært med å bidra til å bygge landet slik det fremkommer idag.


Frihetsgudinnen er en av de fremste turistattraksjonene i New York. Egentlig tiltrekkes jeg ikke nødvendigvis av de stedene som er et slags "must" for turister. Men, vi bestemte oss likevel for at vi ville forsøke å ta denne damen i litt nærmere øyesyn enn det vi ser fra andre siden av Hudson River. Derfor la vi i vei tidlig formiddag, i strålende solskinn fra skyfri himmel, til ferjekaien som ligger i passende gangavstand fra hotellet. En perfekt dag for en tur på sjøen.



Samme tanke hadde tydeligvis tusenvis andre tenkt - akkurat idag - for vi møtte en kø som sikkert var kilometre lang. Alle tre var vi skjønt enige om at det ikke var godt anvendt tid å stå i kø på ubestemt tid. Så, vi la til fots oppover mot Wall Street, nok en yndet plass for turister. Vi fikk med oss både børs og katedral. Og med en rask avtrekker på kamerautløseren, klarte vi også å fotografere George Washington uten at en turist stakk seg fram for å posere ved siden av.


Selv om det er sunt å gå, er vi likevel takknemlige for å kunne benytte undergrunnen på enkelte strekninger, både for å spare litt på føttene men også for å spare tid.

Vi dro til Grand Central Station. Et fantastisk byggverk, vel verdt et besøk.
Fikk samtidig med oss Chrysler-bygningen, som er et landemerke av samme kategori som Empire State Building.

Det har også vært tid for å betrakte folkelivet både i Greenwich Village og i Soho. Der avsluttet vi dagen med en trivelig stund på italiensk restaurant sammen med Charlotte.

Vi takker deg Charlotte for alle dine gode råd og forslag om hva vi burde se og hvordan vi skulle forholde oss til forskjellige ting. Ønsker deg lykke til resten av tiden her i New York og sier: Velkommen hjem til Norge og til Stavanger.

mandag 12. april 2010

Bridge over East River


En rusletur over Brooklyn Bridge gir et panorama over Lower Manhattan og New York Harbor som jeg vil huske lenge. Vi og mange andre - både vandrere og joggere - tok turen over til Brooklyn i en solfylt morgenstund idag.

Nå har vi sett andre sider av New York. Brooklyn er en bydel som på mange måter skiller seg fra Manhattan (selve symbolet på metropolen). Etter Monicas gode forslag, var vi på IHOP og spiste pannekaker i amerikansk stil og størrelse. Det er første gang på lenge at jeg har følt at jeg skilte meg ut, men vi var vel de eneste hvite på stedet som jeg kunne se.

Det er lange strekninger i denne byen, så vi valgte subway'en tilbake til Manhattan og nordover til Central Park, New Yorks enorme grønne lunge, 340 hektar stor. Det sier seg selv at vi bare fikk med oss en liten flik av parken. Men mye spennende å se og høre.


Vandret deretter gatelangs på avenyer i retning downtown. Stoppet på Time Square og kjøpte billetter til Broadway. Valget falt på musicalen The Fantasticks. Dette er verdens lengst spilte musical og den skiller seg ut i sjanger i forhold til det vi vanligvis tenker på som musical.
En annerledes opplevelse, - men interessant.


Vår søndag i New York er over.
Det har vært en solfylt, god, varm og fantastisk dag!

søndag 11. april 2010

Fjernt fra byens larm


En times bussreise utenfor New York, langt fra tettsted og i "no-where-land", i en grønn dal med mange trær i vakker blomstring, ligger Woodbury Common.
Hit valfarter turistene for å finne merkeklær til rimelige priser.

Som turistene, så vi. I New York er det dyrt. Derfor er det ganske smart å kombinere innlagt shopping med en sightseeing utenfor Manhattans myldrende liv.

Det var gråvær da vi reiste, og det blåste kaldt. Meldingene fra Norge om at sommeren var kommet til New York, stemte ikke helt med våre opplevelser. Men, etterhvert forsvant skyene og solen varmet i den lille landsbyen.

Varme ble vi også etterhvert. Energi forbrennes både under vindus-shopping og under vare-shopping. Det var godt å slenge seg ned i buss-setet for hjemturen.
Noen ivrig diskuterende spanjoler bidro sterkt til å gjøre overgangen tilbake til byens larm mindre brutal. Spanjoler kan vel neppe karakteriseres som stilletalende folk. Men utover den ivrige diskusjonen som vi ikke forsto ett eneste ord av, var de harmløse og sjarmerende.

En time senere så vi Manhattan skyline i horisonten. Ganske fascinerende.
Imorgen planlegger vi å gå over Brooklyn Bridge og se den samme skylinen fra motsatt kant.


lørdag 10. april 2010

A Room With A View


Vi har fått rom på et nytt hotell. Det er så nytt at det ikke er helt ferdig ennå. Fint og flott. Beliggenhet: nærmeste nabo til Ground Zero. Det er også vårt utsiktspunkt fra vinduet vårt.

Det ble en laaaang natt. For å justere oss inn på amerikansk tid, ble det tidlig i seng etter klokken her, men veldig sent i forhold til norsk tid. Det førte til at nattens timer etterhvert sneglet seg av sted mot morgengry. Det hører vel til sjeldenhetene at vi ser frem til at klokken skulle bli i alle fall halv sju. Men det gjorde vi idag. Kunne ikke stå opp altfor tidlig heller.

Omsider kunne vi starte morgenstellet, innta frokosten og begi oss ut på første oppdagelsesferd i New York.

Dagen startet med gråvær og regn, men det letnet litt utover dagen. Godt var det, for vi skulle utforske vårt nye oppholdssted. Som helt ukjente, valgte vi å begynne å gå. Jeg har lest at New York er bygd for vadrere. Og det kan vi skrive under på etter å ha gått gatelangs fra DownTown til UpTown, fra Ground Zero til Central Park og AppleStore. Sistnevnte var et imponerende glasshus i sterk kontrast til Ritz hotell vis-à-vis. Ritz hotell var bl.a. stedet for filminnspillingen av "Home Alone".

På vår vandring gikk vi gjennom Soho, Chinatown, Little Italy, Greenvich, Union Square og Fifth Avenue opp til Time Square. Å bli omringet av bilder og lys i alle kategorier og størrelser på Time Square var nesten surrealistisk. Og, så maaange mennesker. Det kokte rundt oss. Faktisk var det deilig å komme seg vekk derifra.

Og nå har kvelden senket seg for oss. Vi legger oss.
I Norge begynner det å gry av dag.
Her i New York er nattehimmelen opplyst av byens neon.

Mon tro hva dagen vil bringe imorgen ......

fredag 9. april 2010

En hel dag med SAS


Å reise på Economy Extra på SAS, er absolutt å anbefale.
God plass mellom setene. God plass i setene. Luftig kabin.
I setelommene lå høretelefoner, toilettsaker, magasiner og en flaske vann, sånn "just in case". For det bød seg mye forskjellig å drikke: røde og hvite viner, sodavann, brus, juice, øl og annen spiritus. Valgfri meny (to sorter) med forrett, ost, dessert og kaffe.
Og når behovet for en liten eller lang lur trengte seg på, var det bare å stille stolen i posisjon, støtte både for hode, nakke, rygg og føtter. Deilige puter og teppe (ikke pledd).

Vann ja. Det ble servert med jevne mellomrom. Viktig å drikke mye ombord i et fly.

Entertainment ombord var det også. Med egne TV-skjermer i seteryggen foran, var det bare å velge filmer etter eget ønske. På mitt repertoar sto "The Blind Side" og "Up in the Air".
Natur- og vitenskapsprogrammer, dokumentar og sport fantes også. Musikk. Ja. Det var opp til 30 kanaler med alle mulige sjangre.
Til og med dataspill av forskjellig slag kan du bedrive tiden med.
Og når man har medbragt egen litteratur og musikk, - hva mer kan man da trenge?

Kabinpersonalet var der for oss hele tiden. Blide og vennlige. - Joda, dette må være bedre enn å oppholde seg under kummerlige forhold under dekket på en seilskute i ukesvis, slik våre forfedre forflyttet seg for å søke lykken i det forjettede land.

Vi reiste fra Stavanger til København og videre nordover, utover Haugesund, Færøyene, sør for Island, langs Grønlands østkyst, over Canada, mellom Halifax og Montreal, og landet trygt på Newark flyplass utenfor New York.

Timene fløy. Åtte timer merket vi knapt. Og plutselig var vi der.

TAKK til SAS for en positiv happening mot spennende dager i mulighetenes by.

onsdag 7. april 2010

En drøm?

Kilde: aktuell.no

Er det en drøm som nå skal gå i oppfyllelse?
Egentlig tror jeg ikke det.

Uansett, det er med undring og spenning jeg ser fram mot morgendagen. Avreise til en by hvor jeg aldri har vært tidligere. Byen som aldri sover. Byen som alle snakker varmt om. Byen som Charlotte studerer i for tiden. - Takk til Charlotte for at du vil ta oss med i New York!

Det er også ganske fascinerende å tenke på at på under ett døgn, skal vi forflytte oss fra det norske vestlandet til den amerikanske østkysten, en strekning de norske utvandrerne brukte uker og måneder på under ofte strabasiøse forhold.
Vi skal bevege oss på en langt mer behagelig måte. Vi skal reise i et moderne fly, med alle de bekvemmeligheter det gir. Vi skal reise med SAS. Jeg setter pris på SAS, et flyselskap jeg håper forblir lenge, lenge. Vi trenger dere!

Da er det bare å si: Takk SAS for at dere skal føre oss til Charlotte og byen som aldri sover og til landet som våre forfedre så på som ”mulighetens land”.

mandag 5. april 2010

Kvalitetstid


Årets første fotballkamp på hjemmebane for Monica (min yngste datter) og meg i dag. Den forrige hjemmekampen kunne vi ikke delta på – dessverre. Men i dag var dagen der. Nå er vi i gang igjen! Tredje året med sesongkort for oss er er startet.
Vi gleder oss over å kunne være med å heie på laget vårt igjen.

Da vi ankom stadion, kom Monica i prat med en tidligere klassekamerat. Har du sesongkort? Spurte han. JA, svarte Monica. Jeg og mamma har! En av billettvaktene overhørte dette og kom spontant med følgende kommentar: Kvalitetstid!

Ja. Hun har helt rett! Sesongkortene har Monica og jeg for å gi oss selv kvalitetstid. Dette er tid vi gir hverandre i en travel hverdag. Da er det henne og meg, oss to. Sammen følger vi laget vårt ”live”, er med å heie på dem, kjenner på fellesskapet med de andre, føler på stemningen, gleder oss over seirene og ønsker bedre spill neste gang når det ikke går ”vår vei”.

Det beste er likevel å være sammen, vi to. Glede oss sammen, kjenne spenningen sammen, nyte samholdet og til og med: ha tid til den gode samtalen, når vi ønsker det.

Joda, helt korrekt, kjære billettvakt på Viking Stadion: Det ER kvalitetstid!

søndag 4. april 2010

Påskeegg - Påskekylling – Påskeliljer – Påskegult


Jeg undres på hvorfor egg, kyllinger, høner og fargen gult har blitt symboler for påsken. - Jeg har skjønt at det har med nytt liv å gjøre, men hva er opprinnelsen? Hvor kommer det fra?

Når man undrer seg over noe, er det bare å søke på internett. Jeg har søkt, men det var ikke så mange treff. Underlig egentlig. Men, på http://www.aktivioslo.no/ fant jeg blant annet dette:

Mange ulike symboler er knyttet til påsken. Påskens farger er viktige. De ulike symbolene kan i hvert fall ved første øyekast virke som om de er veldig forskjellige. Men kanskje de har mer med hverandre å gjøre enn det ser ut som umiddelbart.

Påskeegget. Dekorerte egg er mye eldre enn påsken, og både egg og harer er gamle fruktbarhetssymboler. I den jødiske Pesachfeiringen brukes hardkokte egg kokt i saltvann som et symbol både på nytt liv og feiringen i tempelet i Jerusalem. Denne jødiske tradisjonen kan ha hatt sitt utspring i tidligere romerske vårfester . (Wikipedia)
Påskekyllingen er et nordisk påskesymbol. Kyllingen er, som egget, et symbol på nytt liv. I påsken er også kyllingen et symbol på Jesus oppstandelse, kyllingen bryter ut av skallet slik som Jesus brøt ut fra graven.Kyllinger er et vårtegn, på denne tiden av året legger hønene massevis av egg, og dermed blir det også kyllinger. Kyllingene er små og hjelpeløse, et bilde på oss mennesker. Påskekyllinger er populært som påskepynt og pryder både påskeegg, servietter og blomsteroppsatser.

Påskekyllingens gule farge er også viktig – gul er påskens farge fremfor noen her i Norge. Gult er solens farge og solen er et viktig påskesymbol. Solen er symbolet på livet og det livgivende. Våren har alltid vært festtid og før kristendommen gjorde sitt inntog var det nettopp solen som ble feiret. Rundt påsketider ble det holdt store solfester blant norske vikinger.

Påskeliljen er symbolet på et rent liv. Den vakre gule påskeliljen er dette som er den tradisjonelle påskeblomsten i Europa og USA.

Hva med opphavet? Jeg fant denne lille historien på Wikipedia:.
En historie knyttet til påskeeggets opprinnelse sier at Jomfru Maria ga egg til de romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba dem om å være mildere. Tårene hennes falt på eggene og ga dem vakre flekker i flere farger.
I andre historier blir Maria Magdalena knyttet til eggene. I en av dem kom hun til Jesu grav for å stelle kroppen hans. Hun hadde med seg en kurv med egg til niste. Da hun kom fram til graven og så på eggene var de blitt regnbuefarget. Egget har også vært et symbol på oppstandelsen i den forstand at det selv om det virker hardt og kaldt inneholder det nytt liv.
Et lignende under skal ha hendt da hun ville fortelle den romerske keiseren Tiberius at Kristus var gjenoppstått. Keiseren lo av henne og sa det hun fortalte var like sannsynlig som at det hvite egget hun holdt i hånden skulle bli rødt. I samme øyeblikk fikk egget denne fargen. Den dag i dag er det en ortodoks tradisjon å gi sine venner røde egg som påskehilsen. Den røde fargen symboliserer Kristi blod og egget symboliserer her verden.
En mer praktisk forklaring på eggenes tilknytning til påsken er forbindelsen med fastetiden før påsken. Påsken sammenfaller med våren, tiden da hønene begynner å legge flere egg. For å bevare eggene til fastetiden var over ble de hardkokte så de ikke skulle bli dårlige.

Da var dette en liten påskehilsen fra meg. Jeg ønsker fortsatt god påske og en riktig god vår!

lørdag 3. april 2010

Luft

Stock photo by Rawkus

Sola skinte gjennom soveromsvinduet da jeg våknet i dag. Det var en klar vårdag med frisk og skarp vårluft. En gylden anledning til å henge dyner og puter til lufting.
Finnes det noe deiligere enn å legge seg i gjennomluftet sengetøy? Å la sengeklær og håndklær blafre seg tørre i en vårlig bris, er både forfriskende, sunt, gratis og miljøvennlig.

Jeg husker en reklamefilm om ”blendahvitt” for mange år siden. Den viste glade barn og foreldre som frydet seg over den rene klesvasken som svingte seg i vinden.
Reklame er reklame, men uansett: jeg fornemmer den friske luften jeg trekker inn, og som gir en gjennomstrømming som kjennes rensende for hele kroppen når vi trekker pusten dypt, dypt.

Vi kan lukke øynene, fylle lungene, kjenne etter; og – smilet trenger seg på. Herlig! Ikke sant?

En rask spasertur i vårværet i dag, var også deilig. Det gjør noe magisk med meg. Som en slags livgivende oppvåkning etter noen måneders vinterdvale.

Uten luft, intet liv. - Fyll hjerte og lunger, få ny energi og ny giv for de lyse dagene som ligger foran oss.
Ååhhh, - så herlig livet er! Kom vår, kom sol, kom sommervind. Vi ønsker deg hjertelig velkommen!

fredag 2. april 2010

Alt har sin tid


Kilde: Science & Society Picture Library

Intensjonen med bloggen min er at jeg (i all beskjedenhet) har et ønske om å kunne være en motvekt mot den negative informasjon vi får gjennom media. Det skjer likevel at hendelser inntreffer som setter preg på dagen med et negativt fortegn. Uten forhåndsvarsel blir vi påmint om hvor sårbare vi kan være. Unge mennesker som står på terskelen til livet, blir brått revet bort.

Tankene går til de som sitter tilbake. Det hele synes så meningsløst. Jeg blir minnet om en sang som var populær i min ungdom, der teksten er hentet fra Forkynneren i Det gamle testamentet: Dette er høyt verdsatt poesi, og jeg hilser med noen strofer fra denne.

Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid:

en tid til å fødes, en til å dø,
en tid til å plante, en til å rykke opp;
en tid til å rive, en til å bygge;
en tid til å gråte, en til å le,
en tid til å sørge, en til å danse;
en tid til å kaste steiner, en til å samle dem,
en tid til å ta i favn, en til å la det være;
en tid til å lete, en til å miste,
en tid til å gjemme, en til å kaste;
en tid til å rive sund, en til å bøte,
en tid til å tie, en til å tale;
en tid til å elske, en til fred.

For meg blir dette en beskrivelse av livets mange fasetter og at det er en tid for alt. Derfor, når vi er nede i bølgedalen, kan det være en trøst og en styrke å vite at det igjen vil være tid for nye gleder.

torsdag 1. april 2010

Vann


Det regner.
Mange ønsker sol i påsken.

At det regner, kan ingen gjøre noe med, så la oss derfor søke å finne det positive med regnet, for da kan vi glede oss over det framfor å ergre oss over at vi helst ville ha sol.

Etter mange uker med vinter, der nedbøren har kommet i form av snø, kommer nedbøren nå i form av vann. Vi skriver april, så da velger jeg å se regnet som et vårtegn. HERLIG! Våren er i anmarsj!

Vann er nødvendig. Uten vann, intet liv. Det finnes uttrykk som ”livgivende vann”, ”livets vann”/ ”aqua velva”. Vannet er også årsaken til vår planets særegenhet i vårt solsystem. Den skiller seg ut som Den Blå Planeten.

I kulturer der vann er en mangelvare, vet de å sette pris på det vannet de kan få og jeg tror de priser seg lykkelige over hver eneste regnskur. Vi som har nok av det, tar vannet som en selvfølge.

Vann er mentalhygiene. Har du tenkt på hvor beroligende lyden av vann er? For meg er dette som en avstressende symfoni:

Hvor deilig det er å lytte til bruset fra et fossefall gjennom et åpent soveromsvindu en lys sommernatt?
Eller høre lyden av regnet som pisker mot ruta en høstkveld?
Hva med å ligge i gresset, lukke øynene og høre etter en rislende bekk som renner forbi?
Eller sitte i en sanddyne og ha sansene åpne for bølgeskvulpets spill mot stranden?
Gå en tur på berget og høre drønnet av storhavets bølger som velter seg mot land?

Lytt! Hør! Ha alle sanser åpne….

Vannet komponerer varierte musikkstykker, - fra det stille rennende, gjennom de lekende lette brus og opp til de dramatiske, drønnende høyder.

Jeg var for mange år siden på et spa-senter midt inne i Londons trafikkstøy. Inne bak tykke murer som stengte ute bylarmen, var det kun én lyd som rådet: Rennende vann!!
Hvilken ro det førte til! - Hele sinnet og kroppen kom i balanse.

Joda. Vann er fantastisk. – La oss tenke på dét neste gang regnet dominerer dagen vår.

Så skal vi glede oss når solen får sitt spillerom. For, solen er også nødvendig for å opprettholde livet på jorden. Det skal være balanse mellom disse. Alt til sin tid.

Det er fascinerende å kjenne på spillet mellom de forskjellige elementenes rolle for livet på Jorden. La oss sørge for at de livgivende elementene opprettholdes i rett balanse, slik at den vakre, blå planeten vår fortsetter å være blå!