Smil

En svale gjør ingen sommer, - sier ordtaket.  Jeg snur litt på det og sier:  Ett smil kan fylle ditt hjerte med en sommerbris.

Et smil koster så lite men gir desto mer.  Det sies at når vi smiler, bruker vi langt færre muskler enn når vi er sinte/sure.  Det er altså - bokstavelig talt - lettere å smile enn å være misfornøyd.

Jeg har hørt at de første to til fire minuttene er utslagsgivende for hvilket inntrykk vi danner oss til personer vi møter for første gang.
Skulle jeg overføre dette til mitt første møte med New York/USA, kunne det vært kritisk for mine subjektive opplevelser av landet vi kom til - "mulighetenes land" - som vi ynder å kalle det.

De aller fleste av oss er vel kjent med at det er strenge sikkerhetskontroller for å komme inn til USA.  Dette var jeg forberedt på.  Men jeg var ikke forberedt på at det ikke var tegn til litt velvilje, service og en positiv velkomstgest fra vertene våre.  Normalt er det hyggelig å få besøk, i alle fall så lenge gjestene har positive intensjoner med visitten.

Rett nok skal de ta oppgavene sine seriøst de som sitter i imigrasjonskontrollen.  Jeg kan likevel ikke se at det er noen motsetning mellom alvor og det å kunne gi et lite vennlig smil og si "velkommen på besøk til oss".  I alle fall så lenge man er kvalitetssikret og godkjent som verdig besøkende til landet.  Ett lite smil hadde gitt oss en mye bedre start og gitt oss en mer behagelig forventning til oppholdet.

Dagene i New York ble bra likevel, og vi takker for dagene.  Men, hvis jeg skal få gi et lite tips til "velkomstkomiteene" på de forskjellige flyplassene i Statene, så er det:  Ikke vær kostbare på å gi et lite smil.  Dere har ikke noe å tape på det.  Gevinsten er bare positiv.

"Smil - og verden smiler tilbake til deg."

Det er kraft i et smil.  Det er varme i et smil.  Et smil avvepner.  Det smitter og gjør mye positivt med alle som kommer i berøring med det.

"Smile.  It may be the ray of sunshine that someone needs in an otherwise stormy day."

Askepott

Vi har tatt i bruk et velbrukt eventyr-navn og lagt en ny mening inn i det. Askepott.

De fleste av oss forbinder dette med positive følelser. Mange ganger og i forskjellige varianter har vi hørt/sett eventyret om Askepott og levd oss inn i historien om den gode søsteren som vant både prinsen og halve kongeriket.

Det nye meningsinnholdet er neppe like positivt ladet. Tenk, at lille Island kan forårsake så store endringer i planene våre med påfølgende positive eller utfordrende konsekvenser. Bokstavelig talt over natta ble millioner av mennesker i hele verden rammet av vulkanutbruddet langt nord på kloden. Ringvirkningene brer seg til de ytterste ”verdenshjørner”, ikke nødvendigvis direkte av askeskyen det er farlig å fly igjennom, men fordi vi reiser på kryss og tvers mellom verdensdelene, ofte med Europa som knutepunkt.

Jeg tenker det er unødvendig å si at vi er glad for at vi kom oss hjem på onsdag. Ett reelt alternativ var nemlig retur med flyet fra New York påfølgende dag av den vi dro. Slik ble det heldigvis ikke. For en lykke!

Jeg velger å tro at flyvalget var riktig for oss. Hadde vi visst hva som lå foran oss, hadde vi kanskje heller ikke tatt sjansen på å reise i det hele tatt. Godt at vi ikke vet alltid hva som skal skje. Vi kunne glede oss over dagene i New York, helt uvitende om hva som skulle skje bare få timer etter at vi hadde landet trygt på Sola. Vi var en hårsbredd fra å kunne blitt sittende støkk i New York på ubestemt tid, for neste flygning ble kansellert. Noen hadde sikkert gledet seg over det. For oss passet det ikke med et lenger opphold nå.

For oss gikk det bra. Mange er dessverre berørt med uante konsekvenser. Alle utfordringer er ikke like enkle å takle. Men vi ser i alle fall at kreativiteten aktiviseres og gir seg uttrykk i mange og varierte løsninger. Jeg tror at dette har gitt de utroligste erfaringer, til og med mye artig. Så er det også slik at i motgang vokser vi. Derfor tror jeg at historien vil vise at også denne hendelsen bidrar til ny kunnskap og nye oppfinnelser til det beste for oss.

Jeg håper og har forventninger til at vi med tiden kan si: Som i eventyret, så også i denne saken. En lykkelig ende.

En natt med SAS

Da var besøket vårt i New York over. Jeg er litt forvirret med hva som er igår og hva som er idag. Men, i alle fall, take off fra Newark var atten NY-tid og midnatt norsk tid, altså litt 13. og litt 14. april.

Nå er vi tilbake hjemme i Stavanger og kan si: Takk for oss, New York.

Flere tanker fra oppholdet kommer etterhvert.

Nå er jeg opptatt av å si TAKK til SAS enda en gang for en upåklagelig tur hjem. Samme ruta tilbake som vi reiste bort. Vi følte oss velkommen fra vi kom ombord og til vi gikk i land.

Jeg ønsker også å sende en ekstra takk for den hjelpsomhet og omsorg dere viste da en av oss ble dårlig og trengte en annen service enn det som er normalt. Dere stilte opp og ga et godt "håndslag" til henne som ikke hadde det så godt. Hun sender nok en egen takk direkte til dere når hun er kommet til hektene igjen.

"Vi takker forat dere valgte SAS og Star Alliance. Håper dere har hatt en hyggelig tur med oss og at vi ser dere snart ombord igjen."

Jotakk, dere kan regne med at jeg er tilbake om ikke så altfor lenge.

Ingen helt ordinær turist - kanskje?

Fotograf: Monica Reindal

Frihetsgudinnen var landemerket for våre forfedres første møte med det "forjettede land". På Ellis Island gikk de i land. Her måtte de registrere seg for videre innreisetillatelse. Det har nok utspilt seg diverse følelsesladde scener her.

Idag ligger stedet som et minnesmerke over fortiden. over alle de menneskene som kom hit for å søke en god framtid for seg og sin familie. Disse er det faktisk som har vært med å bidra til å bygge landet slik det fremkommer idag.

Frihetsgudinnen er en av de fremste turistattraksjonene i New York. Egentlig tiltrekkes jeg ikke nødvendigvis av de stedene som er et slags "must" for turister. Men, vi bestemte oss likevel for at vi ville forsøke å ta denne damen i litt nærmere øyesyn enn det vi ser fra andre siden av Hudson River. Derfor la vi i vei tidlig formiddag, i strålende solskinn fra skyfri himmel, til ferjekaien som ligger i passende gangavstand fra hotellet. En perfekt dag for en tur på sjøen.

Samme tanke hadde tydeligvis tusenvis andre tenkt - akkurat idag - for vi møtte en kø som sikkert var kilometre lang. Alle tre var vi skjønt enige om at det ikke var godt anvendt tid å stå i kø på ubestemt tid. Så, vi la til fots oppover mot Wall Street, nok en yndet plass for turister. Vi fikk med oss både børs og katedral. Og med en rask avtrekker på kamerautløseren, klarte vi også å fotografere George Washington uten at en turist stakk seg fram for å posere ved siden av.

Selv om det er sunt å gå, er vi likevel takknemlige for å kunne benytte undergrunnen på enkelte strekninger, både for å spare litt på føttene men også for å spare tid.

Vi dro til Grand Central Station. Et fantastisk byggverk, vel verdt et besøk.

Fikk samtidig med oss Chrysler-bygningen, som er et landemerke av samme kategori som Empire State Building.

Det har også vært tid for å betrakte folkelivet både i Greenwich Village og i Soho. Der avsluttet vi dagen med en trivelig stund på italiensk restaurant sammen med Charlotte.

Vi takker deg Charlotte for alle dine gode råd og forslag om hva vi burde se og hvordan vi skulle forholde oss til forskjellige ting. Ønsker deg lykke til resten av tiden her i New York og sier: Velkommen hjem til Norge og til Stavanger.

Bridge over East River

En rusletur over Brooklyn Bridge gir et panorama over Lower Manhattan og New York Harbor som jeg vil huske lenge. Vi og mange andre - både vandrere og joggere - tok turen over til Brooklyn i en solfylt morgenstund idag.

Nå har vi sett andre sider av New York. Brooklyn er en bydel som på mange måter skiller seg fra Manhattan (selve symbolet på metropolen). Etter Monicas gode forslag, var vi på IHOP og spiste pannekaker i amerikansk stil og størrelse. Det er første gang på lenge at jeg har følt at jeg skilte meg ut, men vi var vel de eneste hvite på stedet som jeg kunne se.

Det er lange strekninger i denne byen, så vi valgte subway'en tilbake til Manhattan og nordover til Central Park, New Yorks enorme grønne lunge, 340 hektar stor. Det sier seg selv at vi bare fikk med oss en liten flik av parken. Men mye spennende å se og høre.

Vandret deretter gatelangs på avenyer i retning downtown. Stoppet på Time Square og kjøpte billetter til Broadway. Valget falt på musicalen The Fantasticks. Dette er verdens lengst spilte musical og den skiller seg ut i sjanger i forhold til det vi vanligvis tenker på som musical.

En annerledes opplevelse, - men interessant.

Vår søndag i New York er over.

Det har vært en solfylt, god, varm og fantastisk dag!

Fjernt fra byens larm

En times bussreise utenfor New York, langt fra tettsted og i "no-where-land", i en grønn dal med mange trær i vakker blomstring, ligger Woodbury Common.

Hit valfarter turistene for å finne merkeklær til rimelige priser.

Som turistene, så vi. I New York er det dyrt. Derfor er det ganske smart å kombinere innlagt shopping med en sightseeing utenfor Manhattans myldrende liv.

Det var gråvær da vi reiste, og det blåste kaldt. Meldingene fra Norge om at sommeren var kommet til New York, stemte ikke helt med våre opplevelser. Men, etterhvert forsvant skyene og solen varmet i den lille landsbyen.

Varme ble vi også etterhvert. Energi forbrennes både under vindus-shopping og under vare-shopping. Det var godt å slenge seg ned i buss-setet for hjemturen.

Noen ivrig diskuterende spanjoler bidro sterkt til å gjøre overgangen tilbake til byens larm mindre brutal. Spanjoler kan vel neppe karakteriseres som stilletalende folk. Men utover den ivrige diskusjonen som vi ikke forsto ett eneste ord av, var de harmløse og sjarmerende.

En time senere så vi Manhattan skyline i horisonten. Ganske fascinerende.

Imorgen planlegger vi å gå over Brooklyn Bridge og se den samme skylinen fra motsatt kant.

A Room With A View

Vi har fått rom på et nytt hotell. Det er så nytt at det ikke er helt ferdig ennå. Fint og flott. Beliggenhet: nærmeste nabo til Ground Zero. Det er også vårt utsiktspunkt fra vinduet vårt.

Det ble en laaaang natt. For å justere oss inn på amerikansk tid, ble det tidlig i seng etter klokken her, men veldig sent i forhold til norsk tid. Det førte til at nattens timer etterhvert sneglet seg av sted mot morgengry. Det hører vel til sjeldenhetene at vi ser frem til at klokken skulle bli i alle fall halv sju. Men det gjorde vi idag. Kunne ikke stå opp altfor tidlig heller.

Omsider kunne vi starte morgenstellet, innta frokosten og begi oss ut på første oppdagelsesferd i New York.

Dagen startet med gråvær og regn, men det letnet litt utover dagen. Godt var det, for vi skulle utforske vårt nye oppholdssted. Som helt ukjente, valgte vi å begynne å gå. Jeg har lest at New York er bygd for vadrere. Og det kan vi skrive under på etter å ha gått gatelangs fra DownTown til UpTown, fra Ground Zero til Central Park og AppleStore. Sistnevnte var et imponerende glasshus i sterk kontrast til Ritz hotell vis-à-vis. Ritz hotell var bl.a. stedet for filminnspillingen av "Home Alone".

På vår vandring gikk vi gjennom Soho, Chinatown, Little Italy, Greenvich, Union Square og Fifth Avenue opp til Time Square. Å bli omringet av bilder og lys i alle kategorier og størrelser på Time Square var nesten surrealistisk. Og, så maaange mennesker. Det kokte rundt oss. Faktisk var det deilig å komme seg vekk derifra.

Og nå har kvelden senket seg for oss. Vi legger oss.

I Norge begynner det å gry av dag.

Her i New York er nattehimmelen opplyst av byens neon.

Mon tro hva dagen vil bringe imorgen ......