Ny innfallsvinkel

Det er siste kveld i februar og siste kveld i min permisjon.
To herlige måneder med permisjon fra min yrkesaktive jobbhverdag er over. I morgen starter jeg opp igjen.

Januar og februar har gitt meg mye med på veien videre. Strategien da jeg startet opp ved nyttår, er justert underveis. Løpet ble ikke helt slik som først planlagt. Men, veien blir til mens vi går. Jeg har lært at det er viktig å justere retningen hvis det er ting som taler for det.

Det har jeg gjort.

Månedene har vært tid for ettertanke og egenmotivasjon. Hver dag har vært et privilegium, og jeg takker alle rundt meg som har gjort det mulig at dette kunne bli en realitet.

Kort sagt: det har vært en innholdsrik tid som har gitt meg nye og viktige innfallsvinkler til mange av de oppgavene jeg skal ha/har i mitt liv. Det handler om å tillate et positivt tankemønster til å lede mitt liv. Da åpner det seg dører og vinduer.

Jeg ser fremover med gnistrende undring for hva spennende som kommer i min vei både på det yrkesmessige og det personlige plan.

Jeg har lært at det er viktig å følge ”intet-å-tape”-modellen. Denne handler om å ikke unnlate å forsøke i redsel for å mislykkes. Faktisk er det slik at den som aldri prøver, er den som mislykkes. Vi står på stedet hvil om vi aldri forsøker. Bedre er det å satse etter prinsippet om at "Jeg er ingen feiltakelse om jeg ikke oppnår det jeg prøvde på. Tvert imot; jeg er en suksess fordi jeg prøvde."

Vissheten om at min livskvalitet beror på meg selv, er blitt styrket. Jeg er ansvarlig for mitt liv.

I morgen er jeg klar for ny innsats, men da med en korrigert innfallsvinkel: "Jeg kan ikke kontrollere verden, men jeg kan kontrollere MIN måte å reagere på den."

Dette er kloke ord, og dette skal være min rettesnor framover.