Framtidshåp og glede

I går ble jeg igjen påmint om Haiti. På Skavland møtte vi Jens Kristensen, den danske FN-arbeideren som overlevde 5 døgn i ruinene før han ble reddet ut fra tonnevis av betong han var innestengt under. Skulle tro han ønsket seg derifra raskest mulig, etter å ha fått livet i gave på nytt.

Det gjorde han ikke. Han sier: ”Jeg ble, for jeg så de enorme ødeleggelsene, og med min bakgrunn MÅTTE jeg bli.” Det var ingen tid å miste i det uoverkommelige oppryddingsarbeidet.

Vi lar oss bevege og engasjere når katastrofene inntreffer. Men etter en kort stund, når mediene ikke lenger ser nyhetens interesse, vendes kameraene mot nye og mer trivielle, hverdagslige problemer. Vårt fokus følger med. Raskt glemmer vi disse som fortsatt trenger all den hjelp og støtte vi kan bidra med.
Jeg leser i Planposten i dag om det arbeidet de utfører på Haiti. Etter jordskjelvet den 12. januar, startet Plan nødhjelpsarbeid umiddelbart. Fremover er det gjenoppbygging som gjelder. De jobber bl.a. for å igangsette midlertidige skoler. Ellers er de viktigste prioriteringene fremover å gi beskyttelse og trygge rammer i trygge barneområder. De vil gi psykososial traumebehandling og bearbeiding av vonde opplevelser. Leke- og læremuligheter i trygge omgivelser er svært nyttig terapi.

Børge Brende i Røde Kors forteller om sitt sterke møte med stedet noen få dager etter katastrofen inntraff. Ubeskrivelige tilstander. Men, han så også HÅP. Ikke lenge etter at feltsykehuset vårt var satt opp, forteller han, hadde vi de to første fødslene på klinikken. Den ene lille jenta var livløs da hun ble tatt ut med keisersnitt, og i noen åndeløse øyeblikk svevde hun mellom liv og død. Da vi omsider hørte de første klynkene hennes, hadde selv de tre mest garvede legene våre tårer i øynene. Lyden var som musikk i elendigheten.

Livet går videre. Når solen får skinne gjennom tårene, glitrer de.
La oss derfor huske på dem fortsatt og finne vår måte å bidra til gjenoppbyggingsarbeid. Måtte Haiti bli et samfunn med framtidshåp og masse glede. Tenk om solen fremover kan skinne gjennom gledestårer. Hvilke diamanter det blir!

Jeg ser fram til å lese solskinnshistoriene derifra.