På reise

Jeg har vært på reise i uken som gikk. En reise som andre reiser og som har blitt en vane.

På flyet leste jeg en bok jeg har blitt anbefalt: ”Saras nøkkel” av Tatiana de Rosnay.
Boka har to fortellinger, som styres mot hverandre. Den ene starter i Paris i 1942. Sara, en ti år gammel jødisk jente, blir arrestert sammen med sin familie av fransk politi, i den beryktede samlingen av jøder som siden er blitt kjent som Vél d’Hiv. Nøkkelen Sara har tatt vare på i lommen sin, gjemmer en hemmelighet som danner historien for hvorfor Julia, femti år senere, søker å løse hemmeligheten og hva som skjedde videre.

Dette er en sterk historie. Min blogg skal ha positivt fortegn. Men, det er ingen motsetning mellom det å vektlegge det positive og det å være seg bevisst at det finnes mørke historier der ute som vi må kjempe for at ikke skal skje igjen.

Jeg var på reise i uken som gikk, en fysisk forflytning for meg fra Stavanger til Oslo.
Boka jeg leste, var også en reise. En mental forflytning fra min vakre, fargerike verden og historien som har et mørkt slør over seg. Med den dystre romanen i fanget kunne jeg se ut over et landskap i sommerlig og fargerik prakt. Kontrasten bevisstgjorde meg på hvor heldig jeg er. Hvor godt og ubekymret mitt liv er, sett i forhold til historien om Sara og alle dem som led samme skjebne. Det er ingen tvil: Jeg har all grunn til å være TAKKNEMLIG.

Joda, - vi trenger å påminnes om at ikke alle har en like godt tilrettelagt livsvei. Dog ønsker jeg å si at jeg fortsatt har tro på at positive tanker fører til positive handlinger.

Helt til slutt: Boka anbefales sterkt. Les den da vel!