Alt har sin tid

Kilde: Science & Society Picture Library

Intensjonen med bloggen min er at jeg (i all beskjedenhet) har et ønske om å kunne være en motvekt mot den negative informasjon vi får gjennom media. Det skjer likevel at hendelser inntreffer som setter preg på dagen med et negativt fortegn. Uten forhåndsvarsel blir vi påmint om hvor sårbare vi kan være. Unge mennesker som står på terskelen til livet, blir brått revet bort.

Tankene går til de som sitter tilbake. Det hele synes så meningsløst. Jeg blir minnet om en sang som var populær i min ungdom, der teksten er hentet fra Forkynneren i Det gamle testamentet: Dette er høyt verdsatt poesi, og jeg hilser med noen strofer fra denne.

Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid:

en tid til å fødes, en til å dø,
en tid til å plante, en til å rykke opp;
en tid til å rive, en til å bygge;
en tid til å gråte, en til å le,
en tid til å sørge, en til å danse;
en tid til å kaste steiner, en til å samle dem,
en tid til å ta i favn, en til å la det være;
en tid til å lete, en til å miste,
en tid til å gjemme, en til å kaste;
en tid til å rive sund, en til å bøte,
en tid til å tie, en til å tale;
en tid til å elske, en til fred.

For meg blir dette en beskrivelse av livets mange fasetter og at det er en tid for alt. Derfor, når vi er nede i bølgedalen, kan det være en trøst og en styrke å vite at det igjen vil være tid for nye gleder.