"Grab a bite of the Big Apple"

Det er en måned siden vi kom hjem fra New York City. Mange har spurt meg hvordan jeg opplevde det meget omtalte reisemålet, metropolen som alle lar seg begeistre av.
Nå var det min tur å svare.

Det har ikke vært helt enkelt, for jeg har nok ikke latt meg begeistre på samme måte som mange andre, - kanskje. For rett og slett å oppsummere litt for meg selv også, har jeg prøvd å beskrive min opplevelse av New York.

Fire-fem dager i en metropol som NY, er absolutt ikke tid nok til å få med seg så mye. Målet denne gangen var helst å få et overblikk over hva som finnes og hva man bør se ved senere besøk.

Etter å ha vandret gatelangs på Manhattan der himmel, trær og annen bygningsmasse malerisk gjenspeiler seg i de enorme glassfasadene, sitter dette igjen på netthinnen:
En formidabel konsentrasjon av meterhøye bygninger av stål og betong på et relativt begrenset areal, likevel med plass for grønne lunger, - noen til og med av dimensjoner i areal - , men med fravær av det trafikale støynivået som normalt hadde vært å regne med.

New York er en by for footers, leste jeg. Det er en god beskrivelse. Ikke bare fordi det finnes utallige grønne lunger og flott tilpassede turveier for joggere langs Hudson River. Men det er i stor grad ubesværlig å vandre nedover avenyene eller oppover langs gatene, fra 13. til 55. gate.

Jeg savnet derimot det pulserende gatelivet og mulighetene for å slå seg ned på en fortauskafe, hvorfra man kan betrakte livet og alle varianter av mennesketyper og andre typer, slik jeg finner det i andre byer på det europeiske kontinent.
Kanskje skyldes det årstiden eller at jeg beveget meg i feil deler av byen?

Grab a bite of the Big Apple, sendte Randi med meg som hilsen da jeg dro.

Jeg forsøkte å ta et bit, Randi. Men, for å sitere den hyggelige damen jeg kjøpte koffert hos kvelden før jeg dro: Du rekker ikke noe dypdykk på noen dager i New York. Du skraper bare så vidt i overflaten.

Joda, damen har nok rett. Skal jeg finne ut mer om byen, og skal jeg kunne ta, i alle fall et lite bit, må jeg tilbake, ikke bare en gang, men kanskje flere ganger.

Jeg vet ikke om jeg drar tilbake til New York.
Det heter så fint: ”Det du vil, får du til.” Sant nok.
Kanskje er min konklusjon beskrivende nok når jeg sier: Jeg vet ikke om jeg drar tilbake til New York.

Inntil videre er det andre steder som trekker min oppmerksomhet. Men, turen til New York City noen vårdager i april, ser jeg tilbake på med glede!