Hvilken dag! Hvilke kvinner!

Kilde:  Henne

Hva betydde det at jeg hadde kledd meg i vårlige gevanter men landet i et vinterhvitt landskap, når varmen fra de fantastiske kvinnene jeg har møtt i dag, har smeltet is og kulde og fylt mitt hjerte med ti solfylte somre?

Det begynte med strålende Anne Gro. Jeg må innrømme at jeg ikke var glitrende våken da jeg ankom Sola flyplass, gate 17, i halvsekstiden i morges. Men, hva møter meg? En sprudlende – som alltid – morgenfrisk og blid Anne Gro. I hennes nærvær kjenner jeg meg alltid vel. Hun kan den edle kunst å vise positiv oppmerksomhet til alle som er i hennes nærhet.
Ingenting synes å være uoverkommelig for Anne Gro. Pippis ord kan like gjerne være hennes: ”Oj, det har jeg aldri prøvd.  Men da klarer jeg det helt sikkert.”

Så flott det var å lande såpass tidlig på Gardermoen at vi hadde tid til en kopp kaffe sammen. Vi hadde det så trivelig at vi glemte nesten tiden. Men, - jo da, Anne Gro: jeg rakk frem til Latter akkurat i tide.
Latter var reisens mål for meg i dag. ”Startknappen”, årets kvinnelige gründer skulle kåres. Spennende nok i seg selv. Men foranledningen til at jeg skulle dit var Vibeke Stølen, som jeg ville høre fortelle om sin reise mot sin drøm.  Jeg har lest om henne og merket meg henne fordi hun er en kvinne som følger sitt HJERTE og har lykkes med sin drøm gjennom sin drømmekraft. Vibeke er hjertet og hjernen bak Alpaca Society. Jeg anbefaler deg å lese mer om henne på http://www.alpacasociety.com/ . Og så vil jeg skynde meg å tilføye: hun har noen fantastiske plagg!  Løp og kjøp.  Du blir varm, vakker og støtter en god sak.
Vibeke og Ellen Vahr (http://www.ellenvahr.no/) var – etter mitt hjerte – de som ga det beste på Startknappen i dag. De traff blink hos meg. Og det sier alt, for her var det mye kvalitet på høyt nivå.

Noen timer i en fantastisk kvinneatmosfære tar også slutt. Før jeg gikk, fikk jeg en smak av årets nyutnevnte gründers produkt: herlige vafler fra Telemarksrøra. Årets vinner: Stine Åsland fra Stokke har satt seg som mål å gi norsk konkurranse til ”belgiske vafler”. Les om henne på http://www.telemarksrora.no/. og smak på dem så snart du får anledning. Jeg kan anbefale dem på det varmeste (bokstavelig talt).

Neste avtale på programmet var Ida, fantastisk skjønne Ida. Vi skulle møtes på Lillestrøm halvfem. Det betydde at jeg kunne fylle tiden med å eventuelt treffe andre spennende mennesker. De finnes jo, overalt!
Jeg tok beina fatt fra Aker Brygge til Oslo S.  For å varme meg litt underveis, gikk jeg innom Steen & Strøm. Under min ”vindusshopping” i butikkene der, traff jeg en nydelig pike. Jeg tror du heter Kine. Det står i alle fall Kine på kassalappen fra Hugo Boss. - Noen mennesker er vi på nett med, umiddelbart. Slik var det med deg.  Og med din serviceinnstilling og evne til å vise interesse uten å være påtrengende, deler du raust ut glede og godhet.

Jeg fant et tog som gikk direkte til Lillestrøm. Det tok ikke mange minuttene. – Og der traff jeg Ida. Vi hadde ”den gode samtalen”, i hyggelig omgivelser. - - Hvilken gave det er å kunne sitte ned, bare ha fokus på tilstedeværelsen og reflektere høyt og dele med hverandre det som gir livet dybde og mening.  Jeg ble i alle fall beriket, Ida.

I dag har jeg ekstra mange å takke:
Takk til Anne Gro!
Takk til Vibeke og Ellen!
Takk til Kine!
Takk til Ida!
Og takk til alle dere andre ”navnløse” som jeg har møtt i dag.  Dere har gitt meg en super dag og jeg vil gjerne møte dere alle igjen.

Jeg reiste hjem med sol i hjerte og sol i sinnet. Ikke nok med det. Da jeg landet på Sola, skinte faktisk sola fra en skyfri himmel på et grønt vårlandskap. Det ble også sol i hjemmet!