Gratulerer med dagen!

Det er 17. mai, ingen tvil om det.

Temperaturen er bra. For første gang på mange år befinner jeg meg utenfor Norges grenser på vår nasjonaldag. Å være norsk i utlandet på 17. mai har tidligere vært et av årets høydepunkter. Aldri er vi norskere enn da, og jeg tror vi feiret nesten mer enn i Norge.

Men, i dag. Det er en helt vanlig dag her vi befinner oss. Ingen hornmusikk. Ingen som roper hurra! Ingen som vet at vi feirer nasjonaldagen vår en gang. Vi får nøye oss med å sende noen ”gratulerer-med-dagen-hilsener” på sms til de der hjemme, så får vi sitte her ved bassenget å kjenne etter om det er en spesiell energi i lufta.

Nei. Timene går og ingen, ingen som gratulerer oss med dagen, bare på sms, satelittbåren fra Norge. Vi tar heller bussen inn til Chania, bare sånn at det blir det lille ekstra for oss i dag allikevel.

Jeg tar meg i at jeg ubevisst ser etter et norsk flagg, bare sånn at jeg kan avbilde det, som et minne fra 17. mai på Kreta. Men ingen flagg. Jo, ett gresk

og enda ett

og enda ett.

Kreterne flagger.  Vi sier det er for oss, for Norge.  I alle fall litt.

Det gjør godt med lunch. Og omgivelsene er vakre.

Gamlebyen er vakker. Dette er flott. Så: hva gjør det da om ikke alle vet at i Norge feirer vi vår nasjonaldag i dag. Vi er da ikke verdens navle heller, - selv om vi innimellom tror det.

Jeg dro ikke til Kreta for å feire 17. mai. Derfor har det heller ikke verken såret eller skuffet meg at det norske flagget ikke gikk til topps langs veier og på hustak.

Men. Ouups! Hva ser jeg? Et norsk flagg plantet i et kretisk blomsterbedd, utenfor leiligheten til norske borgere her på hotellet-

Da ble det visst en liten markering av dagen her i utlendighet allikevel.
Hipp, hipp hurra for Norge og 17. mai.