onsdag 17. februar 2010

Grip Dagen



Det er en kunst å kunne gripe dagen, ta inn over seg SELVE livet.  Carpe Diem.
Jeg tenker ofte på hva dette innebærer.  Hva betyr det egentlig i praksis?

Noe av svaret tror jeg vi finner i strofen:  "Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet."
Den som evner å ta det inn over seg, har kanskje grepet noe av denne hemmeligheten.

For meg betyr dette å kunne:
Kjenne på glede,
kjenne på fryd,
tørre å ta imot smerten og møte sorgen.

Jeg tror det handler om å kunne:
Føle solens stråler varme.
La regnet fukte en tørket kropp.
La vinden svale mitt sinn.
La stormen riste meg og røre ved min tanke.

Jeg vil la meg beruse av skjønnheten
i naturen
i havets bølger
i menneskene rundt meg
i en liten blomst
en gråstein,
-  kunne oppdage det "store i det små".

Jeg vil sanse tidens spill og kunne
nyte en storslått soloppgang
og ane underet i solens runddans når den går ned bak et fjell eller ved havets horisont.

Jeg vil puste inn himmelvelvingen over meg
og gi rom for et åpent sinn.
Jeg ønsker å kunne lytte til stillheten og erkjenne at også larmen hører med.

Det handler om balansekunst mellom motsetninger:
sårbarhet og styrke
svakhet og stolthet
fattigdom og rikdom.

Jeg vil la meg begeistre av Mulighetene,
av samspillet mellom mennesker
av vennskap.
Jeg vil evne både å Gi og å Ta Imot.

Det handler om tålmodighetens storsinn, om toleranse og evne til å TAKKE.

Det handler om å la visdommens tale være rettesnor
og la rettferd stå høyt og urett fordømmes.

Fanger jeg inn DAGEN, da lever jeg i NUET.  Da kjenner jeg LIVET!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar