No livnar det i lundar

Jeg beundrer personer som evner å trylle med ord på en slik måte at de åpner våre øyne og alle sanser og gir følelsene fritt spillerom til å evne å se helheten i nyanser, fragmenter og farger.
Elias Blix er en slik ordkunstner. En av de vakreste dikt/salmer jeg vet er

No livnar det i lundar, No lauvast det i li
Den heile skapning stundar no fram mot sumars tid

Det er vel fagre stundar når våren kjem her nord
Og atter som et under nytt liv av daude gror

Her bruker kunstneren penselen og hele fargepaletten.  For en gave!
Jeg oppfordrer deg til å lese sakte, tygge på hvert ord og kjenne etter meningen i alt som ligger i hver setning. Dette er et maleri av ypperste klasse.

Jeg leser/synger det om og om igjen. Blir aldri mett av å gjenta.  For denne salmen setter meg i et lykkelig vårmodus. Den beskriver akkurat hva jeg kjenner på når naturen våkner til nytt liv.
Ikke bare fryder jeg meg over å se at vinterkarrig, svart jord, brungrønne bakker og grålige trær springer ut i et fargespill som kan ta pusten fra en. Men jeg kjenner inne i meg at også kroppen min våkner til et nytt liv. Det er som om hele meg fylles med ny energi, ny glede, ny varme og nye forventninger. Forunderlig! Deilig! Magisk!

Tenk, … dette skjer hvert år, igjen og igjen og igjen. Og nå er vi der på nytt. I 2010. Det er vakkert rundt oss nå. Ikke sant?

Jeg oppfordrer deg til å nyte livets runddans og livets under. Trekk inn pusten dypt, fyll lungene med frisk vårluft, kjenn etter hva det gjør med deg. Det fyller hodet med gode tanker, kroppen med velvære og hele deg med en takknemlighet.  Ikke sant?

De beste ønsker for deg og din vår!

Himmel og Hav

Foto:  Ingveig Reindal

Det er mye himmel over Jæren. Det er som et åpent rom med vidsyn i alle retninger.
Det er mye hav langs Jæren. Lange strender og klipper der bølgene slår eller rolig ruller inn. Hav møter land og fyr ble bygget langs kystlinjen for å vise vei for skipene som passerte forbi.  Idag trenges ikke denne tjenesten lenger.  Teknologien har overtatt.  Men fyrene er tatt vare på som kulturminnesmerker.  Disse kan vi besøke, sitte ned og hvile øynene på hav og land over en kopp kaffe og noe å bite i.

Foto:  Maria Reindal

Det kan være mye vind på Jæren. Den merkes godt, for det åpne landskapet har ikke rom for ly. Går vi langs strender eller stier når vinden uler, kjenner vi at vi er i elementene, at vi blir ett med den kraftfulle energien. Det er sterke krefter i sving på Jæren.

Det kan være mye sol på Jæren. Det kan være skyfullt over Jæren, spredte skyer, lett skydekke eller tunge, mørke skyer.
Det er et fargespill over Jæren, uansett værforhold og uansett årstid. Ønsker du å oppleve et landskap som fyller deg med undring og beundring, anbefaler jeg deg en tur langs Jæren. Det er en storslått opplevelse.

I dag har jeg hatt en storslått opplevelse. Vi har kjørt tur nedover Jæren, til Hå kommune, Brusand og Ogna. Ogna er overgangen fra flate Jæren til det mer kuperte terrenget rundt Eigersund, området inn i nytt landskap og nye opplevelser. Mellom knauser og knatt på Ogna bygges nå et nytt felt med fritidshus. Himmelrom er navnet på disse. Og husene bærer virkelig navnet med rette. Dette må være plassen for ”det gode liv” og rom for å senke skuldrene. Ett sted der man må kunne finne ro og kjenne at man er tilstede i sitt eget liv.

Foto:  Maria Reindal

Vi stoppet opp på veien og nøt en kopp kaffe og svele på Kvassheim fyr. Vinden var sterk. Inne ga den en ulende gjenlyd og jeg tenkte at, hvis jeg hadde vært musiker og komponist, ville jeg kunne funnet diverse musikktema her. Nå er jeg verken musiker eller komponist, men jeg kunne likevel nyte lyden som et musikalsk mesterverk.

Tenk å ha så mye himmel over seg. Jeg har fylt lungene i dag, klar for en ny uke og nye arbeidsoppgaver.

Vi kan låne kvarandre – og gløyme å levere tilbake

Foto:  Maria Reindal 

Det går i kjærlighetens tegn for tiden. Og det er nydelig.
I morgen skal min eldste niese gå til alters med sin kjære gjennom noen år. Jeg tenker hun vil være en nydelig brud, og vi gleder oss til å feire inngått allianse med de to som har valgt å gå for det i morgen.
Ifølge værmeldingen, skal det være solskinn og god temperatur. Våren er kommet her i Stavanger og vårt brudepar kunne neppe fått en vakrere ramme rundt dagen sin. Alt ligger til rette for ”Den store dagen”.

Jeg har funnet en nydelig bok om kjærligheten, skrevet av Per Arne Dahl. Boka heter ”Den store kjærligheten” og er utgitt på Schibsted Forlag. Siden innlegget mitt i kveld på en måte skal være en hyllest til min vakre niese som skal stå brud i morgen, tror jeg at forfatteren ikke vil motsette seg at jeg siterer litt fra denne boka.  Han sier:
Kjærligheten er så dyrebar at den fortjener at vi kjemper for den. Og han fortsetter:
Kjærligheten er ikke en teori om livet, men en kraft som muliggjør livet.
Kjærligheten er ikke ord om en forlokkende virkelighet, mer er selv virkelig.

Og så til slutt, et visdomsutsagn av Arne Ruseth jeg hørte i et bryllup for tre år siden.  Det lyder slik:
”Vi kan ikkje eige kvarandre. Tusen dikt har fortalt oss at vi ikkje kan eige kvarandre.
Men, vi kan låne kvarandre – og gløyme å levere tilbake.”

Er det ikke flott?  Ord til ettertanke! Disse traff i alle fall meg.

Med dette ønsker jeg livets vakreste dag for Ingunn og Svein - og gid de lenge, lenge, lenge leve må!!

Offline

Kilde:  NOAA/Corbis

Jeg tilbringer ganske mange timer i fly.  Ofte alene.  Egentlig er det greit å få et kort friminutt, helt for meg selv. Uten mobiltelefon eller andre påloggingsmedier.  Jeg er offline.

Da tar jeg meg tid til å lytte til musikk eller å lytte til mine egne tanker.
Jeg kan gjøre det helt uten dårlig samvittighet, for der er ingen krav eller mulighet for tilgjengelighet. Det er ”bare meg”.

I dag leste jeg en n-y-y-y-d-e-l-i-g brosjyre som jeg har fått av Ellen Vahr – http://www.ellenvahr.no/. Drømmekraft heter den.
Ikke bare er den en estetisk nytelse rent layout-messig. Innholdet er inspirerende, med vise ord til ettertanke og oppmuntring til handling.  Helt klart en klok kvinnes ord.

Jeg er imponert over folderen/brosjyren din Ellen. Du har på en delikat og lettfattelig måte klart å dele visdom til etterfølgelse.
Du fylte meg med kloke ord på SK4004 mellom Stavanger og Oslo i dag morges. Jeg fikk positive tanker og energi som nistepakke for dagen i dag.

Nå er jeg hjemme igjen og kan oppsummere slik: Takk, dette var en innholdsrik og hjertevarm dag!

Dagens ekstraordinære gave

Kilde:  Mai:Jazz Stavanger

Hver dag får vi nye muligheter til de gode opplevelsene.
Det har også denne dagen vært rik på. Jeg har truffet og pratet med mange hyggelige mennesker, både gamle og nye bekjentskaper.

Den ekstraordinære gaven i dag var likevel mai:jazz-konserten jeg hadde gleden av å overvære. For en kveld! For noen musikere! For noen kunstnere!
De trollbandt en fullsatt konsertsal og holdt oss alle i ånde, nesten manipulativt. Tonene fløt mens fingrene tilsynelatende lekte seg over tangentene. To menn med hvert sitt instrument, flygel og accordion. Det var fransk stemning i salen. Den var til å ta og føle på. Richard Galliano (http://www.richardgalliano.com/) og Gonzalo Rubalcaba (http://www.g-tubalcaba.com/) forførte oss med fransk tango i møte med kubanske rytmer. Stillheten og lydhørheten blant publikum var nesten til å ta og føle på.

Jeg er så imponert over at det går an å mestre en kunstform så perfekt og opphøyd. Forstår nesten ikke at det går an. Likevel, jeg er lykkelig for at det finnes kunstnere i mesterklasse som dette er. De har en oppgave: å dele med oss. Takk for at dere gjør det! Jeg fornemmet nesten en ”ut-av-kroppen”opplevelse. Var nesten i ett med rom og musikk. Magisk!

Slike stunder gjør ubeskrivelig godt, og jeg kan ikke annet enn si: Takk til Richard og Gonzalo for den gleden dere fylte meg og alle de andre tilstedeværende med.

Hvilken dag! Hvilke kvinner!

Kilde:  Henne

Hva betydde det at jeg hadde kledd meg i vårlige gevanter men landet i et vinterhvitt landskap, når varmen fra de fantastiske kvinnene jeg har møtt i dag, har smeltet is og kulde og fylt mitt hjerte med ti solfylte somre?

Det begynte med strålende Anne Gro. Jeg må innrømme at jeg ikke var glitrende våken da jeg ankom Sola flyplass, gate 17, i halvsekstiden i morges. Men, hva møter meg? En sprudlende – som alltid – morgenfrisk og blid Anne Gro. I hennes nærvær kjenner jeg meg alltid vel. Hun kan den edle kunst å vise positiv oppmerksomhet til alle som er i hennes nærhet.
Ingenting synes å være uoverkommelig for Anne Gro. Pippis ord kan like gjerne være hennes: ”Oj, det har jeg aldri prøvd.  Men da klarer jeg det helt sikkert.”

Så flott det var å lande såpass tidlig på Gardermoen at vi hadde tid til en kopp kaffe sammen. Vi hadde det så trivelig at vi glemte nesten tiden. Men, - jo da, Anne Gro: jeg rakk frem til Latter akkurat i tide.
Latter var reisens mål for meg i dag. ”Startknappen”, årets kvinnelige gründer skulle kåres. Spennende nok i seg selv. Men foranledningen til at jeg skulle dit var Vibeke Stølen, som jeg ville høre fortelle om sin reise mot sin drøm.  Jeg har lest om henne og merket meg henne fordi hun er en kvinne som følger sitt HJERTE og har lykkes med sin drøm gjennom sin drømmekraft. Vibeke er hjertet og hjernen bak Alpaca Society. Jeg anbefaler deg å lese mer om henne på http://www.alpacasociety.com/ . Og så vil jeg skynde meg å tilføye: hun har noen fantastiske plagg!  Løp og kjøp.  Du blir varm, vakker og støtter en god sak.
Vibeke og Ellen Vahr (http://www.ellenvahr.no/) var – etter mitt hjerte – de som ga det beste på Startknappen i dag. De traff blink hos meg. Og det sier alt, for her var det mye kvalitet på høyt nivå.

Noen timer i en fantastisk kvinneatmosfære tar også slutt. Før jeg gikk, fikk jeg en smak av årets nyutnevnte gründers produkt: herlige vafler fra Telemarksrøra. Årets vinner: Stine Åsland fra Stokke har satt seg som mål å gi norsk konkurranse til ”belgiske vafler”. Les om henne på http://www.telemarksrora.no/. og smak på dem så snart du får anledning. Jeg kan anbefale dem på det varmeste (bokstavelig talt).

Neste avtale på programmet var Ida, fantastisk skjønne Ida. Vi skulle møtes på Lillestrøm halvfem. Det betydde at jeg kunne fylle tiden med å eventuelt treffe andre spennende mennesker. De finnes jo, overalt!
Jeg tok beina fatt fra Aker Brygge til Oslo S.  For å varme meg litt underveis, gikk jeg innom Steen & Strøm. Under min ”vindusshopping” i butikkene der, traff jeg en nydelig pike. Jeg tror du heter Kine. Det står i alle fall Kine på kassalappen fra Hugo Boss. - Noen mennesker er vi på nett med, umiddelbart. Slik var det med deg.  Og med din serviceinnstilling og evne til å vise interesse uten å være påtrengende, deler du raust ut glede og godhet.

Jeg fant et tog som gikk direkte til Lillestrøm. Det tok ikke mange minuttene. – Og der traff jeg Ida. Vi hadde ”den gode samtalen”, i hyggelig omgivelser. - - Hvilken gave det er å kunne sitte ned, bare ha fokus på tilstedeværelsen og reflektere høyt og dele med hverandre det som gir livet dybde og mening.  Jeg ble i alle fall beriket, Ida.

I dag har jeg ekstra mange å takke:
Takk til Anne Gro!
Takk til Vibeke og Ellen!
Takk til Kine!
Takk til Ida!
Og takk til alle dere andre ”navnløse” som jeg har møtt i dag.  Dere har gitt meg en super dag og jeg vil gjerne møte dere alle igjen.

Jeg reiste hjem med sol i hjerte og sol i sinnet. Ikke nok med det. Da jeg landet på Sola, skinte faktisk sola fra en skyfri himmel på et grønt vårlandskap. Det ble også sol i hjemmet!

Amerikanere versus italienere og vise versa

Kilde.  Elizabeth Gilbert "spis, elsk, lev".  Foto:  Ingveig Reindal

I boka ”spis, elsk, lev” skriver forfatteren en interessant betraktning om forskjellen i synet på livet mellom amerikanere og italienere. Hun sier: Generelt sett er amerikanere ikke i stand til å slappe av og bare nyte. Vi er en underholdningssøkende nasjon, men ikke nødvendigvis på jakt etter nytelse. Amerikanerne bruker milliarder på å underholde seg, men det er ikke det samme som stille nytelse. Amerikanere arbeider hardere og lenger, og arbeidstiden er mer stressende enn noe som helst annet sted i verden i dag. Men, det synes som de trives med det. Observasjoner tilsier at amerikanere er lykkelige og mer fornøyde på jobb enn de er hjemme. En påstand er at amerikanere vet i bunn og grunn ikke hvordan de skal gjøre ingenting.

Italierne derimot, sies å være mestere i å se skjønnheten i å ikke gjøre noe ting. Det betyr likevel ikke at italienerne ikke har hatt tradisjon for å være et hardt arbeidende folk. Men mot bakteppet av hardt arbeid, har begrepet ”bel far niente”, som betyr skjønnheten i å ikke gjøre noe ting, vært et skattet ideal i Italia. "Bel far niente" er nettopp målet med alt arbeidet, det endelige målet som man belønnes rikelig for. Man må ikke nødvendigvis være rik for å oppnå dette heller.
Italienerne har også ett annet uttrykk – ”kunsten å skape noe ut av ingenting”. Kunsten å gjøre noen få enkle ingredienser om til et festmåltid, eller en gruppe venner til en festival. Alle som har talent for å være lykkelig, kan gjøre dette, ikke bare de som er velstående.

Som amerikaner i Italia, har forfatteren problemer med å tillate seg nytelsen som gjest i dette landet. Hun spør seg: Fortjener jeg virkelig å nyte dette? Hun har ikke den helt gode følelsen av å ta seg fri med god samvittighet i flere måneder for å bare være til stede i Italia av ren nytelse. Men italienernes syn på den saken, bekreftes med det naturligste svar i verden for dem: ”Gratulerer. Sett i gang. Stå på. Vær så god.” For italienerne er det en helt naturlig sak å gi uinnskrenket tillatelse til å nyte.

Da forfatteren klarte å ta dette innover seg, gikk det opp for henne at da gjensto det kun ett spørsmål hun måtte finne svaret på: ”hvordan definerer jeg nytelse, hva er nytelse for meg?”. Definisjonen ble hennes personlige, og hun forsto at hun befant seg i et land der folk ville tillate henne å utforske det spørsmålet akkurat som hun ville. Hennes dårlige samvittighet la hun fra seg. Hun kom til den erkjennelse at det eneste hun trengte å gjøre hver dag, var å spørre seg selv: ”Hva har DU lyst å gjøre i dag, Liz?

Jeg tror vi har mye å lære av italienerne. Uten at vi fraskriver oss ansvaret for fellesskapet, mener jeg at vi også skal bli flinke å stille oss spørsmålet når vi kjenner at vi trenger det: ”Hva har JEG lyst å gjøre i dag?”