tirsdag 2. mars 2010

Måneskinn


I går kveld kastet en full måne sitt lysskjær over senga mi. Fullmåne. Vakkert!
Jeg leste for mange år siden en bok av Torborg Nedreaas, ”Av måneskinn gror det ingenting”. Boka er en fortelling om en ung kvinnens fortvilte kamp for egenverd og selvrespekt. Det er ikke måneskinn som får mennesker og planter til å gro. Solskinnet er viktigere. Men som kvinnens etter hvert eneste venn, den ensomme organisten Morck, uttrykker det: "Menneskene er så svake for måneskinn. Det blender dem ikke. Det brenner dem ikke."
Når jeg ser månen, faller alltid denne tittelen inn i tankene mine. Så også i går kveld. Jeg tenkte: Er det virkelig slik at av måneskinn gror det ingenting? Gir ikke månen liv? Hva er egentlig månens funksjon? Hva om månen ikke fantes?
Jeg sjekket Wikipedia. Der står følgende om månen: Månen har vært kjent siden forhistorisk tid. Det er det nest mest lyssterke objektet på himmelen etter Solen. Når Månen går i bane rundt Jorden en gang i måneden, endrer vinkelen mellom Jord, Måne og Sol seg. Dette ser vi som syklen til Månens faser. Avstand i tid mellom to suksessive nymåner er 29.5 dager (709 timer), litt mindre enn omløpstiden til Månen målt mot stjernene. Det er fordi Jorden beveger seg et stykke i sin bane rundt Solen samtidig.
Det står også at avstanden mellom månen og jorda blir større for hvert år. Visste du det?
Hvilken rolle spiller månen for livet på jorden? Det står at månen påvirker tidevannet, som igjen kan ha hatt svært mye å si for at en del av livet forlot havet og flyttet opp på land.
Jeg har egentlig ikke funnet så mye mer om månens funksjon. Men, i dag er det nyhetsoppslag om at det er funnet store mengder vann på månen. Forskere konkluderer da med at ”De siste månedenes funn vil revolusjonere vårt syn på månen.”
Det blir altså spennende å følge med på om månen kan bli til stor glede for oss mennesker utover det å være et symbol på romantikk og andre undringer.
Kanskje gror det likevel noe av måneskinn?

1 kommentar: